1
00:00:11,560 --> 00:00:17,920
Jeg visste faktisk ikke
hvis jeg kunne snakke om det.

2
00:00:18,000 --> 00:00:23,800
Det er første gang på 12 år det
at Danyall White snakker om broren sin.

3
00:00:23,880 --> 00:00:27,720
Jeg vil aldri glemme da jeg så-

4
00:00:27,800 --> 00:00:35,240
- opptakene fra et helikopter.
Det var breaking news.

5
00:00:36,400 --> 00:00:39,640
Han ledet politiet rundt i hagen.

6
00:00:39,720 --> 00:00:42,320
Det var hagen til broren min.

7
00:00:42,400 --> 00:00:48,440
jeg lurte på,
hva de gjorde i hagen hans.

8
00:00:48,520 --> 00:00:51,080
Politiet er der fortsatt.

9
00:00:51,160 --> 00:00:53,960
Jeg var som lam.

10
00:00:54,120 --> 00:00:59,800
Etter noen minutter,
hvor jeg var i sjokk...

11
00:00:59,960 --> 00:01:03,520
Dagens topphistorie:
Det pågår fortsatt leting etter ofrene.

12
00:01:03,680 --> 00:01:08,120
...jeg gikk rundt
og ba Gud om å vekke meg.

13
00:01:08,280 --> 00:01:14,920
Det må ha vært et mareritt.
Det kunne ikke være sant.

14
00:01:15,000 --> 00:01:18,840
Men jeg fikk ikke lov til å våkne.

15
00:01:32,000 --> 00:01:36,920
Tenk om en av dine nærmeste...

16
00:01:38,680 --> 00:01:43,120
...var djevelen i forkledning?

17
00:01:45,920 --> 00:01:48,400
Ville du fanget opp signalene?

18
00:01:59,360 --> 00:02:03,320
Jeg ville bli oppdaget
fordi jeg ikke klarte å stoppe.

19
00:02:03,480 --> 00:02:08,480
10. september 2003 blir Richard
Paul White arrestert i Colorado.

20
00:02:08,560 --> 00:02:13,760
Jeg trengte hjelp. Jeg sa:
"Vil du ikke heller hjelpe meg?"

21
00:02:13,920 --> 00:02:18,400
Jeg ville hjelpe dem
så ingen skulle måtte lide lenger.

22
00:02:18,480 --> 00:02:24,800
Her er broren min og jeg
og restene av en snømann.

23
00:02:24,880 --> 00:02:32,360
Jeg var trist, men han lo,
fordi snømannens hode hadde smeltet.

24
00:02:35,400 --> 00:02:40,560
Når folk omtaler broren min som værende
ond eller kall ham et monster

25
00:02:40,720 --> 00:02:47,480
-Jeg blir sint.
Jeg blir skikkelig sint.

26
00:02:47,560 --> 00:02:50,600
Jeg tror skamløst at ondskap finnes.

27
00:02:50,680 --> 00:02:54,880
Ellers kan du ikke tro på det gode.

28
00:02:56,280 --> 00:03:02,000
Når noen gjør noe forferdelig,
du slutter ikke å elske dem.

29
00:03:04,200 --> 00:03:10,160
Jeg elsker broren min. Det har det aldri gjort
endret, og gjør det heller ikke.

30
00:03:10,240 --> 00:03:15,240
Det vil alltid være faktum.
Jeg elsker ham.

31
00:03:18,880 --> 00:03:25,600
Jeg ler av dette bildet,
men det gjør meg også trist.

32
00:03:28,320 --> 00:03:31,400
Han hadde hele livet foran seg.

33
00:03:31,560 --> 00:03:36,080
tenker jeg på
hvor annerledes det kunne vært.

34
00:03:42,000 --> 00:03:44,640
Det er 18 måneder mellom oss.

35
00:03:44,720 --> 00:03:50,280
Vår tidlige barndom
var veldig turbulent.

36
00:03:50,440 --> 00:03:53,080
Vi var hverandres venner.

37
00:03:55,800 --> 00:04:03,200
Vi har andre søsken, men broren min
og jeg har alltid vært nær.

38
00:04:03,360 --> 00:04:08,440
Hun liker meg ikke.
Jeg snakket aldri med henne.

39
00:04:08,600 --> 00:04:11,280
Men hun er bare veldig trist.

40
00:04:12,520 --> 00:04:15,760
Vi har vært gjennom
så mye sammen

41
00:04:15,920 --> 00:04:22,200
- som jeg noen ganger føler
at han er min andre halvdel.

42
00:04:22,360 --> 00:04:26,960
Vi var stort sett alltid sammen.

43
00:04:27,040 --> 00:04:31,120
Hvis du trenger hjelp,
sier du bare.

44
00:04:35,880 --> 00:04:40,440
Danyall trodde ikke det Richard
kunne skade noen.

45
00:04:40,520 --> 00:04:44,520
Men det hadde vært advarselsskilt.

46
00:04:55,200 --> 00:04:59,240
Da jeg var yngre,
Jeg våknet noen ganger om natten.

47
00:05:03,240 --> 00:05:08,280
Så satt han bare og så på meg,
mens jeg sov.

48
00:05:10,280 --> 00:05:15,280
Da sa jeg bare,
at han skulle legge seg igjen.

49
00:05:16,440 --> 00:05:20,440
"Jeg sitter og ser på at du sover."

50
00:05:21,680 --> 00:05:25,560
Jeg visste ikke om det var normalt.

51
00:05:25,720 --> 00:05:30,840
Men ser tilbake på det nå,
det virker ikke normalt.

52
00:05:32,080 --> 00:05:37,840
Jeg reiste meg akkurat og forlot rommet.

53
00:05:42,040 --> 00:05:44,960
Jeg visste ikke
hva annet bør jeg gjøre.

54
00:05:48,440 --> 00:05:50,920
Så satt han bare der.

55
00:05:58,200 --> 00:06:03,400
jeg vet ikke
hva som foregikk i hodet hans.

56
00:06:03,480 --> 00:06:07,800
Det ga meg bare gåsehud.

57
00:06:18,120 --> 00:06:21,800
Broren min var religiøs
på sin egen måte.

58
00:06:21,960 --> 00:06:27,080
Men jeg tror det var det
de negative tingene i Bibelen-

59
00:06:27,160 --> 00:06:30,160
-som han fokuserte på.

60
00:06:36,920 --> 00:06:41,120
...blandet med frykt,
hatefullt å...

61
00:06:41,280 --> 00:06:46,680
"Et øye for et øye."
Han tok det veldig bokstavelig.

62
00:06:51,320 --> 00:06:55,680
Og jeg tror det var...

63
00:06:58,720 --> 00:07:03,800
...det var nesten en besettelse.
Nei. Det var en besettelse for ham.

64
00:07:05,600 --> 00:07:09,880
Han hadde rekord med AC/DC.
Han elsket det.

65
00:07:09,960 --> 00:07:16,480
Noen sa at det var djevelens
musikk, og så knuste han den.

66
00:07:16,560 --> 00:07:21,000
Fordi han trodde at djevelen
hadde kommet til ham gjennom musikken.

67
00:07:27,400 --> 00:07:32,920
Det var noen situasjoner der
hvor han virkelig skremte meg.

68
00:07:34,560 --> 00:07:39,480
Det er bare slik han alltid har vært.
Jeg kan ikke forklare det bedre.

69
00:07:39,640 --> 00:07:41,720
Jeg er så vant til det.

70
00:07:41,800 --> 00:07:49,160
Danyall så at broren gradvis
utviklet voldelige trekk.

71
00:07:49,240 --> 00:07:52,840
Jeg hadde en parakitt som heter Ginger.

72
00:07:52,920 --> 00:07:56,280
Vi var på vei til skolen om morgenen.

73
00:07:56,360 --> 00:07:58,680
Så sa han: "Se her."

74
00:07:58,760 --> 00:08:03,640
Og så brakk han nakken på den
og kastet den på bakken til katten.

75
00:08:09,720 --> 00:08:15,600
Jeg gråt og spurte ham:
hvorfor han gjorde det.

76
00:08:15,680 --> 00:08:19,880
Det hadde ikke gjort deg noe.

77
00:08:21,080 --> 00:08:26,120
Han sa: "Det var,
så du ville gjort det dårlig på testen."

78
00:08:29,320 --> 00:08:34,720
Han kunne endre oppførselen sin
nådeløst på et brøkdel av et sekund.

79
00:08:34,800 --> 00:08:38,560
Han tenkte ikke på det.

80
00:08:40,440 --> 00:08:46,360
Jeg visste at han var annerledes
men ikke at det var dårlig.

81
00:08:46,520 --> 00:08:49,840
Det var bare slik han var. Forskjellig.

82
00:08:49,920 --> 00:08:55,640
Men hvis du vokser opp med det,
forutsatt at det er normalt.

83
00:08:59,080 --> 00:09:05,920
Over tid ble Danyall og Richard knyttet sammen
bli enda nærmere hverandre.

84
00:09:06,000 --> 00:09:08,480
Broren min var mer som en far for meg.

85
00:09:08,560 --> 00:09:13,040
«Har du gjort leksene dine?
Er du ferdig med det og det?"

86
00:09:13,120 --> 00:09:17,400
"Er du klar for kampen neste uke?"
Han var sta.

87
00:09:17,480 --> 00:09:21,560
Han lærte meg ikke å fiske.

88
00:09:21,640 --> 00:09:25,800
Men vi pleide å fiske sammen.
Vi har alltid hatt det gøy med det.

89
00:09:25,880 --> 00:09:32,400
Vi kjørte til Rio Grande,
som var 5 km fra hjemmet vårt.

90
00:09:32,480 --> 00:09:39,400
Så fisket vi der og drakk øl
vi var ikke gamle nok. Sånt.

91
00:09:39,480 --> 00:09:44,520
Vi hadde det gøy å henge sammen
sammen som tenåringer og gjøre ting-

92
00:09:44,600 --> 00:09:47,640
-som foreldrene våre
burde ikke vite noe om.

93
00:09:47,720 --> 00:09:52,200
Men Richards
voldelig oppførsel økte i styrke.

94
00:09:52,280 --> 00:09:55,640
Jeg var livredd. Ganske enkelt.

95
00:09:57,280 --> 00:09:59,000
Hold kjeft!

96
00:09:59,160 --> 00:10:02,800
«Hva gjør jeg?
Hvordan kommer jeg meg unna?"

97
00:10:22,560 --> 00:10:26,960
Jeg spurte ham aldri
hvorfor han gjorde det.

98
00:10:27,120 --> 00:10:32,080
Jeg forstår ikke
hva han har gjort eller hvorfor.

99
00:10:32,240 --> 00:10:39,120
Men jeg forstår en del
av hendelsene som har formet ham.

100
00:10:39,280 --> 00:10:44,200
Danyall visste aldri
når Richards humør ville endre seg.

101
00:10:44,280 --> 00:10:49,440
Da hun var 19 år fikk hun
en skummel samtale om ham.

102
00:10:49,520 --> 00:10:54,200
En av mine søsken
ringte meg og sa-

103
00:10:54,360 --> 00:10:56,760
- at han hadde kontaktet henne.

104
00:10:56,840 --> 00:10:59,760
Greit?

105
00:10:59,920 --> 00:11:01,920
"Du bør sette deg ned."

106
00:11:02,080 --> 00:11:07,040
Jeg ba henne fortelle meg det
hva som hadde skjedd.

107
00:11:07,200 --> 00:11:10,960
Han hadde fortalt
at han var HIV-smittet.

108
00:11:11,040 --> 00:11:13,840
Det er løgn.

109
00:11:14,000 --> 00:11:17,600
Jeg fikk panikk og livredd.

110
00:11:19,720 --> 00:11:24,000
Jeg trodde han skulle dø.

111
00:11:24,160 --> 00:11:30,240
Da hadde jeg bare hørt dem
forferdelige historier om mennesker med hiv

112
00:11:30,400 --> 00:11:35,440
- og hvor vondt
og langsom død lider de.

113
00:11:35,520 --> 00:11:42,480
Så jeg fikk panikk. Jeg ville ikke
vil at han skal lide slik.

114
00:11:42,640 --> 00:11:46,200
Så...

115
00:11:52,720 --> 00:11:57,840
I et helt år lot Richard Danyall tro,
at han skulle dø.

116
00:11:57,920 --> 00:12:01,560
Så kom den sjokkerende tilståelsen...

117
00:12:10,160 --> 00:12:14,600
– Hvordan går det med medisinen?
- Hvilken medisin?

118
00:12:14,760 --> 00:12:18,240
Går du ikke fortsatt på HIV-medisiner?

119
00:12:18,320 --> 00:12:20,560
Vel, det.

120
00:12:20,640 --> 00:12:23,640
Jeg har ikke HIV.

121
00:12:25,840 --> 00:12:29,440
Han ville bare skremme alle.

122
00:12:29,520 --> 00:12:33,120
– Er du ikke smittet?
- Nei.

123
00:12:37,000 --> 00:12:41,320
Han gjorde det,
fordi han syntes det var morsomt.

124
00:12:41,400 --> 00:12:47,480
Det var slik hjernen hans fungerte.
Jeg tror jeg ikke vet.

125
00:12:47,640 --> 00:12:52,640
Det var ikke første gang
Richard hadde løyet for søsteren sin.

126
00:12:54,560 --> 00:12:59,720
Han gjorde alltid noe sånt.
For alltid og alltid.

127
00:13:03,160 --> 00:13:06,720
Han fortalte om en venn som var død.

128
00:13:06,880 --> 00:13:09,920
jeg betalte-

129
00:13:10,080 --> 00:13:15,360
-så han kunne reise til den andre
slutten av Colorado for begravelsen.

130
00:13:15,440 --> 00:13:21,720
Omtrent to år senere
Jeg møtte ham vennen.

131
00:13:21,800 --> 00:13:24,800
Det var bare slik han var.

132
00:13:27,160 --> 00:13:31,520
Danyall lærte
for ikke å tro brorens historier.

133
00:13:31,600 --> 00:13:36,560
Han diktet opp historier om
forbrytelser han hadde begått.

134
00:13:36,720 --> 00:13:39,640
Ran her og der.

135
00:13:39,800 --> 00:13:45,320
Hvis det hadde vært et ran noen
av disse stedene hadde det vært på TV.

136
00:13:45,400 --> 00:13:48,760
Alt han sa
var bare langt ute.

137
00:13:48,920 --> 00:13:55,360
Du kunne ikke vite det
hva som var sant og usant.

138
00:13:55,440 --> 00:14:02,440
Jo mer broren til Danyall drakk, jo mer
mer dystre ble historiene hans.

139
00:14:04,320 --> 00:14:10,400
Broren min fortalte
spesielt når han var full

140
00:14:10,480 --> 00:14:16,360
-historier om å drepe mennesker.

141
00:14:31,760 --> 00:14:34,400
Venter du på denne?

142
00:14:34,560 --> 00:14:38,560
Da jeg kom hjem fra jobb,
vi spilte kort.

143
00:14:38,720 --> 00:14:45,240
Da var han allerede godt beruset,
og så betrodde han seg til meg.

144
00:14:45,320 --> 00:14:47,080
Jeg har drept før.

145
00:14:48,880 --> 00:14:51,120
Det var en kvinne.

146
00:14:51,280 --> 00:14:55,160
Han sparte ikke på detaljer.

147
00:14:55,320 --> 00:15:01,280
Hvilket våpen han brukte. Om det
var med hendene eller et belte

148
00:15:01,440 --> 00:15:03,080
-han hadde kvalt noen.

149
00:15:03,160 --> 00:15:09,120
Noe tynt, så fort
stenger lufttilførselen.

150
00:15:10,240 --> 00:15:13,200
Jeg trodde ham ikke.

151
00:15:13,360 --> 00:15:16,920
Ærlig talt, RP.

152
00:15:17,000 --> 00:15:21,240
Han likte det
ekte skrekkfilm

153
00:15:21,400 --> 00:15:24,840
- så tenkte jeg
at han fikk det derfra.

154
00:15:24,920 --> 00:15:29,400
Jeg holdt henne nede
og surret beltet rundt henne.

155
00:15:29,560 --> 00:15:34,720
I tightened so she stayed
blå og gisper etter luft.

156
00:15:34,880 --> 00:15:38,840
tenkte jeg
at han bare ville ha oppmerksomhet.

157
00:15:39,000 --> 00:15:46,120
Så jeg lot ham bare snakke. «Er det
virkelig sant?" Jeg bare lo.

158
00:15:46,200 --> 00:15:50,040
Jeg mener det. Nå er det nok.

159
00:15:52,360 --> 00:15:57,480
Det var trist å høre ham
snakke om sånt.

160
00:15:57,640 --> 00:16:02,160
But he had spoken before of the dead,
som ikke var døde i det hele tatt.

161
00:16:02,320 --> 00:16:06,440
Han hadde løyet om
at han selv var døende.

162
00:16:06,600 --> 00:16:11,320
Jeg bare tenkte
at historiene hans hadde utviklet seg.

163
00:16:11,480 --> 00:16:16,280
Jeg var heller ikke den eneste.
fortalte han det til.

164
00:16:16,440 --> 00:16:20,400
Han fortalte flere andre.

165
00:16:20,560 --> 00:16:25,120
Naboene mine, kjæresten hans.

166
00:16:25,280 --> 00:16:32,400
Han sa det til en av jentene på
arbeidet mitt, som han knapt kjente.

167
00:16:32,560 --> 00:16:38,320
Jeg aner ikke,
men ingen ringte politiet.

168
00:16:38,400 --> 00:16:43,600
De fleste visste
at han alltid diktet opp historier.

169
00:16:43,760 --> 00:16:48,160
Slik var han.
Og ingen trodde ham.

170
00:16:54,120 --> 00:16:57,920
Men Richards kjæreste var i villrede.

171
00:17:01,360 --> 00:17:06,400
Han fortalte det til kjæresten sin
noe-

172
00:17:06,480 --> 00:17:13,960
-om å ha drept noen mennesker,
som han hadde begravd i hagen.

173
00:17:22,720 --> 00:17:25,680
Hun kom bort og spurte meg om det.

174
00:17:26,760 --> 00:17:29,520
Jeg må spørre deg om noe.

175
00:17:29,600 --> 00:17:35,360
– Ja?
– Richard forteller tross alt historier.

176
00:17:35,440 --> 00:17:39,320
De er veldig skumle.

177
00:17:39,480 --> 00:17:43,640
Hun ville høre
hvis jeg trodde det var sant.

178
00:17:43,800 --> 00:17:48,880
- Jeg sa nei. Helt utelukket.
– Det er slik han er.

179
00:17:48,960 --> 00:17:52,600
Han vil bare ha oppmerksomhet
og gjør det opp.

180
00:17:52,760 --> 00:17:58,920
Hvem i varm hule går rundt og dreper
folk og fortelle om det etterpå?

181
00:17:59,000 --> 00:18:02,240
Det er for dumt. Han finner på det.

182
00:18:02,400 --> 00:18:06,200
Jeg lover deg
at det ikke er noe galt.

183
00:18:06,280 --> 00:18:10,800
Hun ble beroliget nok
å fortsette forholdet.

184
00:18:13,200 --> 00:18:18,200
Neste gang Danyall
så Richards kjæreste-

185
00:18:18,280 --> 00:18:21,240
- hun ble redd fra vettet.

186
00:18:21,320 --> 00:18:25,440
- Hva er galt?
- Hun kom løpende inn.

187
00:18:25,520 --> 00:18:30,600
Hun tok meg med på badet
og slengte døren bak seg.

188
00:18:30,680 --> 00:18:32,160
Så låste hun døren.

189
00:18:36,240 --> 00:18:39,400
Da kunne jeg høre broren min.

190
00:18:41,120 --> 00:18:43,640
Han ropte og skrek.

191
00:18:43,720 --> 00:18:48,240
"Kom deg ut derfra!"
Hva var det nå?

192
00:18:48,320 --> 00:18:51,800
- La det være nå.
- Hold kjeft!

193
00:18:51,960 --> 00:18:56,040
Åpne så døren, D. Kom igjen, skynd deg!

194
00:18:57,120 --> 00:19:00,640
Vi satt på badet i flere timer.

195
00:19:02,760 --> 00:19:05,040
Til slutt åpnet jeg døren.

196
00:19:05,200 --> 00:19:08,520
Der sto han og siktet mot oss
med en pistol.

197
00:19:29,160 --> 00:19:31,680
Kom igjen. Hold kjeft!

198
00:19:31,760 --> 00:19:34,360
- Stopp nå.
- Hold kjeft!

199
00:19:34,440 --> 00:19:38,000
Kom igjen. Lås opp akkurat nå!

200
00:19:38,080 --> 00:19:41,480
Steng henne ute.

201
00:19:41,560 --> 00:19:46,720
Danyall White ble tatt på
badet med brorens kjæreste.

202
00:19:46,800 --> 00:19:52,320
Jeg kunne høre broren min rope:
"Så kom ut hit!"

203
00:19:52,400 --> 00:19:56,280
Nei. Ikke før du har roet deg ned.

204
00:20:03,440 --> 00:20:07,000
Vi satt på badet i flere timer.

205
00:20:08,600 --> 00:20:12,600
Hold opp. Du skremmer oss.

206
00:20:16,640 --> 00:20:21,960
Til slutt lukket jeg. Han sto
og rettet en pistol mot oss.

207
00:20:27,120 --> 00:20:32,040
Danyall hadde aldri sett
broren hans så langt ut før.

208
00:20:33,280 --> 00:20:37,080
Hun vil avslutte forholdet.
Så la oss gjøre det.

209
00:20:37,160 --> 00:20:40,360
Jeg ble rett og slett livredd.

210
00:20:40,520 --> 00:20:42,280
Du mener ikke det.

211
00:20:42,360 --> 00:20:46,760
Jeg ville ikke gjøre ham sint
og rope til ham.

212
00:20:46,920 --> 00:20:50,080
Hva gjør du?

213
00:20:50,160 --> 00:20:52,040
Det er meg.

214
00:20:52,200 --> 00:20:59,160
Men jeg ville ut av det badet
med den hulkende jenta bak meg.

215
00:20:59,320 --> 00:21:03,800
Jeg ba til Gud
å gi meg de rette ordene.

216
00:21:03,960 --> 00:21:08,280
«Hva gjør jeg?
Hvordan kommer jeg meg ut herfra?"

217
00:21:08,360 --> 00:21:14,320
- Du mener det ikke.
- Hvorfor tror du meg aldri?

218
00:21:14,480 --> 00:21:18,240
Til slutt snudde han seg
pistolen mot seg selv.

219
00:21:18,320 --> 00:21:20,720
Nei, det burde du ikke.

220
00:21:20,880 --> 00:21:24,560
Han ville dø.
Det var ingenting igjen å leve for.

221
00:21:24,720 --> 00:21:29,320
Jeg gjorde det eneste
jeg kunne tenke meg.

222
00:21:29,480 --> 00:21:34,840
Jeg sa: "Hvis du skyter deg selv,
og barna mine kommer hjem-

223
00:21:35,000 --> 00:21:38,360
- og når de ser deg, vil de aldri glemme det."

224
00:21:38,440 --> 00:21:41,200
Hva vil de ikke tenke?

225
00:21:50,960 --> 00:21:55,960
Da jeg nevnte barna mine,
han endret oppførsel.

226
00:21:56,040 --> 00:21:59,920
Han ville aldri skade barna mine.
Jeg vet det.

227
00:22:03,960 --> 00:22:07,160
Så la han fra seg pistolen.

228
00:22:11,680 --> 00:22:17,360
Etter det var forholdet vårt
aldri igjen som før. Aldri.

229
00:22:24,160 --> 00:22:28,240
Danyall prøvde
for å unngå broren etterpå.

230
00:22:37,560 --> 00:22:42,040
8. september 2003
telefonen hennes ringte.

231
00:22:42,120 --> 00:22:46,120
Det var ham.

232
00:23:00,520 --> 00:23:03,600
- Hallo?
- Er det Danyall?

233
00:23:03,760 --> 00:23:06,840
Hva er klokken?

234
00:23:06,920 --> 00:23:11,280
Han fortalte …

235
00:23:14,320 --> 00:23:18,120
...som han trengte
å snakke med meg.

236
00:23:18,200 --> 00:23:22,200
Du må hjelpe meg.

237
00:23:22,280 --> 00:23:26,840
– Hva skjedde?
– Jeg har gjort noe.

238
00:23:26,920 --> 00:23:30,560
Du må tro meg. Det var en ulykke.

239
00:23:31,640 --> 00:23:34,200
Hva har du gjort?

240
00:23:34,360 --> 00:23:37,200
Noe ille hadde skjedd.

241
00:23:37,360 --> 00:23:41,200
Han hadde drept noen
ved et uhell.

242
00:23:49,720 --> 00:23:57,200
Han og offeret hadde sittet
og røkte gryte og drakk sammen.

243
00:23:57,280 --> 00:24:01,360
Broren min hadde fått en ny pistol.

244
00:24:01,440 --> 00:24:05,920
Han renset den og viste vennen sin,
hvordan gjøre.

245
00:24:06,000 --> 00:24:08,640
Etter det hadde den gått av
og hadde drept ham.

246
00:24:09,840 --> 00:24:12,600
Å nei.

247
00:24:12,680 --> 00:24:15,960
hjelp meg jeg må gå.

248
00:24:17,600 --> 00:24:21,360
På den tiden trodde jeg ham.

249
00:24:22,320 --> 00:24:25,120
– Hva bør jeg gjøre?
- Ta meg.

250
00:24:25,200 --> 00:24:28,040
Jeg trenger forsyninger.

251
00:24:29,160 --> 00:24:34,120
Han ba meg ta med noen ting,
hvem som var i huset.

252
00:24:34,200 --> 00:24:38,160
Ting til utendørs bruk.

253
00:24:38,240 --> 00:24:45,560
Turskoene og jakken hans.
Han sa:

254
00:24:45,640 --> 00:24:50,680
"Kjør meg et sted,
hvor jeg kan kjøpe mat."

255
00:24:50,760 --> 00:24:54,400
«Jeg trenger proviant
i noen dager."

256
00:24:54,480 --> 00:25:00,160
"Bra. La oss få dette gjort."
Han ville opp i fjellet.

257
00:25:00,240 --> 00:25:04,680
Jeg ble lettet.
Da kunne andre ta seg av ham.

258
00:25:04,760 --> 00:25:07,680
Jeg vet det høres forferdelig ut-

259
00:25:07,760 --> 00:25:12,800
-men jeg var mentalt ødelagt.

260
00:25:12,880 --> 00:25:15,880
Følelsesmessig utmattet.

261
00:25:15,960 --> 00:25:19,920
Jeg klarte ikke det.
Jeg kunne ikke gjøre det.

262
00:25:20,000 --> 00:25:24,400
Jeg vil ikke i fengsel.
Du er søsteren min. hjelp meg

263
00:25:24,480 --> 00:25:28,760
Jeg pakker en bag.
Bli der du er. Det vil nok fungere.

264
00:25:30,520 --> 00:25:35,960
Jeg passet alltid på broren min.
Han har alltid passet på meg.

265
00:25:36,040 --> 00:25:38,320
jeg elsker deg

266
00:25:38,400 --> 00:25:40,640
Jeg elsker deg også.

267
00:25:54,520 --> 00:25:57,920
Jeg tok ham opp
og vi kjøpte forsyninger.

268
00:25:58,000 --> 00:26:00,640
Jeg kjørte ham til fjells.

269
00:26:00,720 --> 00:26:06,960
Og vi ble enige om at jeg skulle komme
med mat dagen etter.

270
00:26:09,920 --> 00:26:12,480
Jeg antar at det er alt.

271
00:26:12,640 --> 00:26:17,920
– Kommer du i morgen?
– Ja, jeg tar med mer mat.

272
00:26:18,080 --> 00:26:20,960
Fin. Sa du noe til noen?

273
00:26:22,720 --> 00:26:25,640
Nei, ingen vet at jeg er her.

274
00:26:25,720 --> 00:26:27,520
Godt.

275
00:26:27,600 --> 00:26:30,560
Har du det bra?

276
00:26:30,640 --> 00:26:32,200
Ja.

277
00:26:35,480 --> 00:26:42,480
Da jeg snudde meg
å gå til bilen, hørte jeg...

278
00:26:45,840 --> 00:26:47,560
Jeg hørte ham stramme kranen.

279
00:27:00,080 --> 00:27:02,760
Jeg vet det. Jeg vet det.

280
00:27:05,960 --> 00:27:09,440
I believe in it completely.

281
00:27:09,520 --> 00:27:16,240
Min eneste tanke var at jeg måtte
komme deg ut derfra umiddelbart.

282
00:27:16,320 --> 00:27:19,680
Jeg var virkelig livredd.

283
00:27:21,080 --> 00:27:26,200
tenkte jeg
at han hadde fortalt meg-

284
00:27:26,280 --> 00:27:30,160
-om denne mulige ulykken
eller skyteepisode.

285
00:27:30,240 --> 00:27:33,240
Det kunne han ha angret på.

286
00:27:33,320 --> 00:27:37,640
Han ville ikke ha,
at noen skulle indikere ham.

287
00:27:37,720 --> 00:27:41,360
Så jeg måtte få ham til å tro på-

288
00:27:41,440 --> 00:27:46,120
- at jeg var 100 prosent på hans side,
uten forbehold.

289
00:27:46,200 --> 00:27:50,400
Og så måtte jeg
ellers er det bare å komme seg vekk derfra.

290
00:27:50,480 --> 00:27:54,200
Jeg visste det
hva jeg måtte gjøre.

291
00:27:54,280 --> 00:27:57,520
Åpne døren!

292
00:27:57,600 --> 00:28:03,360
Hva vil barna tenke
if they find you dead?

293
00:28:05,520 --> 00:28:11,200
Jeg må hjem til barna.
De lurer sikkert på hvor jeg er.

294
00:28:12,320 --> 00:28:18,400
Han måtte vite at jeg måtte reise hjem
til barna, men at jeg kom igjen.

295
00:28:18,480 --> 00:28:25,960
«Jeg tar med mat.
Jeg må hjem før barna går av."

296
00:28:28,760 --> 00:28:31,760
"Fint, D. Elsker dig." Og så dro jeg.

297
00:28:45,360 --> 00:28:48,160
Da Danyall kom hjem-

298
00:28:48,240 --> 00:28:52,760
- var brorens forbrytelse
allerede i avisene.

299
00:28:59,880 --> 00:29:03,800
Avisene skrev om det.

300
00:29:03,880 --> 00:29:07,760
Politiet trodde
at det var selvmord.

301
00:29:07,840 --> 00:29:11,120
tenkte jeg fortsatt
at det var en ulykke.

302
00:29:13,200 --> 00:29:17,560
Min bror hadde sagt,
at det var en ulykke.

303
00:29:17,640 --> 00:29:21,160
Jeg kunne ikke leve med-

304
00:29:21,240 --> 00:29:25,720
- at de pårørende skal tro,
at det var selvmord

305
00:29:25,800 --> 00:29:29,800
- og det kunne de ha
gjorde alt for å hjelpe ham.

306
00:29:33,120 --> 00:29:39,040
De ville tenke:
"Hvorfor snakket vi ikke med ham?"

307
00:29:39,120 --> 00:29:42,960
«Hvorfor sa han ikke noe?
Kunne vi ha hjulpet?"

308
00:29:43,040 --> 00:29:48,520
Det ville plage dem. Og det
Jeg klarte ikke å sette dem gjennom.

309
00:29:48,600 --> 00:29:51,760
Jeg kunne ikke la dem tro-

310
00:29:51,840 --> 00:29:55,480
- at barnet deres hadde begått selvmord.

311
00:29:55,560 --> 00:29:59,760
Danyall tok et valg,
som forandret alt.

312
00:30:04,160 --> 00:30:07,440
jeg var redd for
at jeg ville angre på det.

313
00:30:07,520 --> 00:30:11,440
Så jeg måtte ringe med en gang,
mens jeg hadde motet.

314
00:30:13,160 --> 00:30:15,160
Så jeg gjorde det.

315
00:30:29,480 --> 00:30:33,120
- Aurora-politiet.
- Hallo?

316
00:30:33,200 --> 00:30:38,960
Jeg ringer vedr
det selvmordet i avisen.

317
00:30:39,040 --> 00:30:43,280
Jeg ringte politiet i Aurora.

318
00:30:43,360 --> 00:30:47,920
Jeg fortalte dem at jeg hadde lest
en artikkel i avisen-

319
00:30:48,000 --> 00:30:54,000
-om denne personen som antagelig
hadde begått selvmord.

320
00:30:55,960 --> 00:30:59,240
«Jeg tror ikke
at det var selvmord."

321
00:30:59,320 --> 00:31:03,320
"Jeg har opplysninger om,
at det var et vådeskudd."

322
00:31:03,400 --> 00:31:09,120
sa broren min
at det var han som gjorde det.

323
00:31:09,200 --> 00:31:13,200
Han sa det var en ulykke.

324
00:31:14,480 --> 00:31:18,000
Jeg visste ikke
enten det var en ulykke eller ikke.

325
00:31:18,080 --> 00:31:21,400
Jeg måtte bare tro
at det var en ulykke-

326
00:31:21,480 --> 00:31:26,800
- så jeg følte meg ikke
at jeg sviktet ham på noen måte.

327
00:31:32,600 --> 00:31:39,480
Hadde han drept en annen,
eller hadde noen drept ham...

328
00:31:39,560 --> 00:31:44,560
...hadde jeg følt mye mer skyld,
enn jeg allerede gjør.

329
00:31:55,400 --> 00:32:00,320
Richard Paul White ble arrestert.

330
00:32:00,400 --> 00:32:02,200
AUTENTISKE OPPTAK

331
00:32:02,280 --> 00:32:04,880
Takk.

332
00:32:07,560 --> 00:32:11,600
– Du har rett til å ikke snakke.
– Forstår du?

333
00:32:11,680 --> 00:32:13,240
Ja.

334
00:32:13,320 --> 00:32:18,080
– Uttalelsene dine kan brukes mot deg.
- Forstått.

335
00:32:18,160 --> 00:32:23,080
Han tilsto drapet på vennen.

336
00:32:23,160 --> 00:32:27,640
Kan du fortelle oss hva som skjedde?

337
00:32:27,720 --> 00:32:33,920
Det var en ulykke.
Vi renset våpnene våre.

338
00:32:34,000 --> 00:32:40,120
Vi satt bare og tullet.
Så gikk pistolen min av.

339
00:32:40,200 --> 00:32:43,680
Det ene øyeblikket sitter vi og ler.

340
00:32:43,760 --> 00:32:47,760
Den neste er ham
ble skutt i hodet.

341
00:32:50,240 --> 00:32:55,960
Men så kom en sjokkerende tilståelse...

342
00:32:56,040 --> 00:33:00,160
Jeg er en morder.
Jeg har drept tre andre.

343
00:33:09,400 --> 00:33:15,240
- WHO?
- Horer. Folk bryr seg ikke om dem.

344
00:33:15,320 --> 00:33:18,360
Livene deres har nådd bunnen

345
00:33:18,440 --> 00:33:23,880
-og hva gjør jeg da?
Jeg dreper dem.

346
00:33:23,960 --> 00:33:29,240
Han hevdet å ha gravlagt
to av ofrene i hagen hans.

347
00:33:29,320 --> 00:33:35,960
De ligger der, sier jeg deg.
Jeg gravde gravene selv.

348
00:33:36,040 --> 00:33:41,040
Dette var historiene
han hadde fortalt familie og venner.

349
00:33:41,120 --> 00:33:44,760
Jeg har drept før.

350
00:33:44,840 --> 00:33:49,320
Ingen trodde ham.
Det var bare ren søppel.

351
00:33:49,400 --> 00:33:54,520
Han forteller
noen skumle historier.

352
00:33:54,600 --> 00:34:01,080
Da jeg hørte om det, tenkte jeg:
at nå skal de høre på det.

353
00:34:01,160 --> 00:34:04,600
Jeg trodde han fant opp alt.

354
00:34:04,680 --> 00:34:09,560
tenkte jeg
at politiet var idioter.

355
00:34:09,640 --> 00:34:13,680
De leter etter noe
som ikke er der.

356
00:34:15,640 --> 00:34:21,320
De tror jeg lyver.
Nå kan de grave opp likene.

357
00:34:21,400 --> 00:34:24,800
Så får de se.

358
00:34:35,680 --> 00:34:40,320
Richard Paul White
er mistenkt for seriedrap.

359
00:34:40,400 --> 00:34:44,440
Politiet leder
etter hans påståtte ofre.

360
00:34:44,520 --> 00:34:51,440
Alle som kjente broren min,
sa han diktet opp historier.

361
00:34:51,520 --> 00:34:54,880
tenkte jeg
at han kanskje var en løgner.

362
00:34:54,960 --> 00:35:01,360
Hvis du dreper noen, si ifra
Ser du det på alle du møter?

363
00:35:01,440 --> 00:35:05,120
Absolutt ikke. Men det gjorde han.

364
00:35:05,200 --> 00:35:08,880
Så jeg trodde ikke noe på det.

365
00:35:08,960 --> 00:35:11,800
Jeg trodde rett og slett ikke på det.

366
00:35:11,880 --> 00:35:15,760
Ikke før jeg så det på nyhetene.

367
00:35:15,840 --> 00:35:18,360
Da visste jeg det.

368
00:35:19,720 --> 00:35:23,200
Politiet har funnet to lik.

369
00:35:26,000 --> 00:35:30,240
White sier,
at han har kastet to lik i elven.

370
00:35:30,320 --> 00:35:34,040
Politiet har etterforskning
i gang på en tredjeplass.

371
00:35:34,120 --> 00:35:35,840
Jeg bare sto der.

372
00:35:35,920 --> 00:35:42,400
Og så gjorde jeg noe jeg aldri gjør
har opplevd før. Jeg falt på kne.

373
00:35:42,480 --> 00:35:45,800
Jeg kunne ikke bevege meg.

374
00:35:45,880 --> 00:35:51,600
Etter noen minutter,
der jeg bare satt der og var i sjokk-

375
00:35:51,680 --> 00:35:54,880
- det gikk opp for meg,
at telefonen ringte.

376
00:35:54,960 --> 00:36:01,680
Jeg tok telefonen og sa:
"Hva?" Det var politiet.

377
00:36:01,760 --> 00:36:05,680
Han sa:
"Du må høre det fra oss først."

378
00:36:05,760 --> 00:36:07,640
Jeg sa: "Jeg vet allerede."

379
00:36:07,720 --> 00:36:13,520
Jeg ropte på ham. «Jeg så nettopp
det på TV. Du har funnet et lik."

380
00:36:13,600 --> 00:36:18,080
Men han sa:
"Nei, vi har allerede funnet to lik."

381
00:36:18,160 --> 00:36:20,920
Så la jeg bare på.

382
00:36:21,000 --> 00:36:24,000
å gud...

383
00:36:36,960 --> 00:36:39,560
Jeg forsto ikke hva jeg så.

384
00:36:39,640 --> 00:36:44,680
Jeg kunne ikke tro det.
It might sound stupid-

385
00:36:44,760 --> 00:36:51,920
-men i flere måneder
Jeg ba Gud om å vekke meg.

386
00:36:52,000 --> 00:36:56,080
Det må ha vært et mareritt.
Det var ikke sant.

387
00:36:56,160 --> 00:36:59,720
Det kunne rett og slett ikke være sant.

388
00:36:59,800 --> 00:37:03,800
Men jeg fikk ikke lov til å våkne.

389
00:37:05,840 --> 00:37:07,840
Så...

390
00:37:08,600 --> 00:37:14,560
Politiet fant to lik i hagen
og en tredjedel ute i ødemarken.

391
00:37:21,600 --> 00:37:25,920
Han hevder det er flere
tre lik. De er ikke funnet.

392
00:37:26,000 --> 00:37:31,720
Det er tre andre drap,
vi må snakke om.

393
00:37:33,000 --> 00:37:35,000
Ingen!

394
00:37:39,880 --> 00:37:45,240
Joel Humphrey var etterforskeren
om saken for Denver-politiet.

395
00:37:45,320 --> 00:37:50,040
Kvinnene hadde dette til felles,
at de var prostituerte.

396
00:37:50,120 --> 00:37:55,760
La oss se. Jente nummer én. Mørk hud.

397
00:37:55,840 --> 00:37:59,120
Fremgangsmåten hans var den samme.

398
00:37:59,200 --> 00:38:02,280
Han tok dem med hjem.

399
00:38:05,800 --> 00:38:09,960
Inne i huset overmannet han dem.

400
00:38:10,040 --> 00:38:15,520
Enten slo han dem ut
eller truet med våpen.

401
00:38:15,600 --> 00:38:20,040
Jeg sa: "Sa ikke moren din,
at du ikke må kjøre med fremmede?"

402
00:38:20,120 --> 00:38:24,760
Han tvang dem igjen og igjen
for oral, anal og vaginal sex.

403
00:38:24,840 --> 00:38:31,520
Han hvilte og laget dem
å be om tilgivelse-

404
00:38:31,600 --> 00:38:33,360
-for å være promiskuøs.

405
00:38:33,440 --> 00:38:37,720
Vi ba sammen,
før jeg drepte henne.

406
00:38:37,800 --> 00:38:43,480
Vi må be sammen. Når to personer
møtes i guds navn, lytter han.

407
00:38:43,560 --> 00:38:48,080
Så fortsatte han
hans seksuelle overgrep.

408
00:38:48,160 --> 00:38:52,120
Det fortsatte noen ganger
i over en dag.

409
00:38:52,200 --> 00:38:59,440
Da jeg sov, var vi koblet sammen
satt i håndjern så hun ikke skulle gå sin vei.

410
00:38:59,520 --> 00:39:04,600
Det er sannsynlig
at han har begått flere drap.

411
00:39:04,680 --> 00:39:10,840
Vi fant en rekke kvinner,
som ble misbrukt av ham.

412
00:39:10,920 --> 00:39:15,440
De hadde enten flyktet
eller hadde fått lov til å gå.

413
00:39:15,520 --> 00:39:20,360
Jeg ble reddet på grunn
av min sterke tro på Gud.

414
00:39:20,440 --> 00:39:22,520
Det hjalp meg gjennom det.

415
00:39:22,600 --> 00:39:28,640
Jeg føler med de etterlatte.
Det gjør meg vondt.

416
00:39:28,720 --> 00:39:30,920
Jeg har ikke noe mer å si.

417
00:39:31,000 --> 00:39:36,760
Det er jeg overbevist om
at han hadde fortsatt å drepe.

418
00:39:36,840 --> 00:39:38,840
Han er ond.

419
00:39:50,000 --> 00:39:54,520
Mange mennesker
var veldig sint på meg-

420
00:39:54,600 --> 00:39:58,000
- fordi jeg indikerte ham.

421
00:39:58,080 --> 00:40:05,240
Noen i familien ble rasende og ønsket
ikke snakk til meg og ikke gjør det.

422
00:40:05,320 --> 00:40:10,000
Den påfølgende reaksjonen
var mye vanskeligere.

423
00:40:10,080 --> 00:40:13,360
Ikke slik folk tenker.

424
00:40:13,440 --> 00:40:20,800
Det er ikke fordi han ble arrestert.
Selvfølgelig var det vanskelig.

425
00:40:20,880 --> 00:40:27,880
Men det vanskeligste var å søke
de pårørende så mye smerte.

426
00:40:29,160 --> 00:40:35,840
Mange av kvinnenes familier
hadde ikke meldt dem savnet.

427
00:40:35,920 --> 00:40:39,000
Nå var kvinnene definitivt borte.

428
00:40:39,080 --> 00:40:46,560
Det var utrolig vanskelig for meg,
at andre mennesker skal lide slik.

429
00:40:46,640 --> 00:40:54,040
Det var røft.
Det er det fortsatt. Jeg føler med dem.

430
00:40:54,120 --> 00:40:57,920
Richard inngikk et forlik
og unngikk dødsstraff...

431
00:40:58,000 --> 00:41:01,120
Richard Paul White forlater retten-

432
00:41:01,200 --> 00:41:05,920
- kort tid etter å ha
erkjente straffskyld.

433
00:41:06,000 --> 00:41:11,000
Han ble dømt til dobbelt livstid.

434
00:41:11,080 --> 00:41:17,280
Som følge av forliket må Hvit
sitte i fengsel resten av livet.

435
00:41:17,360 --> 00:41:20,000
Det blir ingen rettssak.

436
00:41:21,600 --> 00:41:26,480
Jeg var et vrak.
Jeg begynte å drikke mye.

437
00:41:26,560 --> 00:41:31,560
Jeg ville bare glemme alt
og ikke tenk på det.

438
00:41:32,760 --> 00:41:38,920
Jeg måtte bare dra
fra virkeligheten en stund.

439
00:41:42,400 --> 00:41:49,480
Ofte følte jeg at jeg bare akkurat
overlevde. Jeg fulgte bare med.

440
00:41:49,560 --> 00:41:56,560
Jeg pakket alt
og flyttet langt unna.

441
00:42:00,160 --> 00:42:05,760
Jeg måtte begynne på nytt et sted,
hvor ingen visste noe om det.

442
00:42:05,840 --> 00:42:10,560
Ettersom årene går,
noen ganger blir det lettere.

443
00:42:10,640 --> 00:42:14,640
Andre ganger er det ikke det.
jeg kan ikke...

444
00:42:16,600 --> 00:42:21,600
Jeg orker det ikke.
Men noen ganger kan jeg det.

445
00:42:24,080 --> 00:42:27,920
det,
hvem har plaget Danyall mest...

446
00:42:28,000 --> 00:42:32,960
...er noe
sa broren hennes etter arrestasjonen.

447
00:42:33,040 --> 00:42:40,480
"Jeg fortalte deg bare fordi jeg
visste du ville stoppe meg."

448
00:42:40,560 --> 00:42:44,480
Jeg har drept noen før.

449
00:42:44,560 --> 00:42:49,920
Broren min ba om hjelp, han ville ha det
skulle ønske noen stoppet ham.

450
00:42:50,000 --> 00:42:56,240
Han sa det til alle og enhver,
å få noen til å stoppe ham.

451
00:42:56,320 --> 00:43:00,320
Bare ingen gjorde det.

452
00:43:02,760 --> 00:43:07,480
Hvorfor lurer jeg på?
Hva kunne jeg ha gjort?

453
00:43:07,560 --> 00:43:11,200
Hvorfor visste jeg ikke det?

454
00:43:11,280 --> 00:43:16,200
Det er det:
Hvorfor visste jeg ikke det?

455
00:43:17,600 --> 00:43:20,360
Jeg tenker fortsatt på-

456
00:43:20,440 --> 00:43:25,520
- hvis jeg kunne ha gjort noe,
hvis jeg hadde trodd ham.

457
00:43:25,600 --> 00:43:30,240
Ville en person ha overlevd?
To kanskje?

458
00:43:30,320 --> 00:43:33,280
Jeg vet ikke.

459
00:43:33,360 --> 00:43:36,920
Jeg må leve med den skyldfølelsen for alltid.

460
00:43:42,720 --> 00:43:45,720
Marianne H. Larsen
www.btistudios.com

461
00:43:45,800 --> 00:43:46,800
h